Hopp til hovedinnhold

Jakt og fangst

  • En jeger står i skogen med geveræt hengende i en reim over magen. I hver hånd holder han en rype.
    1/1
    Jegeren poserer med to fugler av arten storlom i Engerdal i 1961 Kjell Søgård/Norsk Skogmuseum

På strendene rundt Femund er det avdekket mange fangstboplasser fra steinalderen. På Storhøa ved Heggeriset, sør i kommunen, ligger Østlandets kanskje sørligste fangstanlegg for villrein. Fangstgraver i høyfjellet fra vikingtida finnes både nord i kommunen og sør og vest for kommunegrensa. Ellers støter en ikke sjelden på dyregraver til fangst av hjortedyr i utmarka. Blokkodden er en landtunge som stikker ut i Drevsjøen. Formasjonen er velegnet for fangst av vilt. Ifølge tradisjonen skal det være en fangstgrav for elg på området.

Det har vært jakt på allslags vilt i dette området gjennom tidene, både på grunn av kjøttet, (elg, rein, bever og bjørn) og for å skaffe pelsverk til klær og som byttemidler. I denne fjellbygda i innlandet, med kalde vintre og korte somre, ligger det ikke til rette for kornproduksjon, og jaktutbyttet var viktig for å skaffe seg matkorn. Beveren ble jaktet på også for det ettertraktede gallet, som ble blandet i brennevin og brukt som medisin mot mange slags sjukdommer. Beveren ble nesten utryddet, men har kommet tilbake. Småvilt som hare, rev, mår, oter, røyskatt og ekorn var ettertraktet vilt, i tillegg til forskjellige skogsfugler og rype.

Helt spesiell var jakten på jaktfalker i fjellene ved Femund. Jaktfalkene ble fanget levende og solgt til fyrster og konger i Europa.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2