Historie

En idé om å ta vare på de gamle skogshusværene i kommunen, var den første spiren til opprettelsen av Blokkodden villmarksmuseum.

Tanken hadde sitt utspring hos folk som hadde sitt arbeide i Femund Skogforvaltning på 1970-tallet. Kulturkontoret i Engerdal koblet inn Norsk Skogmuseum. En del av Blokkodden, rett sør for Drevsjø, ble utpekt til samlinga av skogskoier. Blokkoddener ei landtunge i Drevsjøen som har gitt navn til grenda. Femund Skogforvaltning stilte grunn til disposisjon og påtok seg innsamlinga av hus og gjenstander. I 1981 ble Museumssenteret for Trysil-Engerdal opprettet, og under ledelse av konservator Kåre Sveen ble hele området på Blokkodden utviklet til et museum med utgangspunkt i de naturgitte forutsetningene for liv og næring i Engerdal. Klima, berggrunn og høyden over havet gjør at disse forutsetningene er av de mest utfordrende man finner i Norge.

En viktig oppgave for det nye museet var å dokumentere den ekstensive utnyttelsen av utmarka som preger beboerne, særlig i den nordlige delen av kommunen. Utmarka her er i stor grad villmark og blir av befolkningen ofte kalt nettopp villmark. Fordi museet har tatt på seg å vise disse naturvilkåra og livsformene, fikk det navnet villmarksmuseum.

Blokkodden villmarksmuseum tar vare på hus og anlegg, gjenstander og minner med tilknytning til primærnæringene jordbruk, skogbruk, jakt og fiske. Samenes næringsdrift og kultur er viet stor plass. Ettersom Blokkodden er et område med kulturminner knyttet til Rørosverket, gjenspeiler Blokkodden også denne delen av Engerdals historie. Dette gjelder særlig det nyeste tilskuddet til museet, Eventyrskogen og Blokkoddentrollet. 

Blokkodden ble åpnet i 1984. På grunn av samarbeidet med Elgå Reinbeitedistrikt ble Blokkodden innstilt til den Europeiske Museumsprisen. Jonas Danielsen og Kåre Sveen representerte Museet i London. Museet nådde ikke opp, men fikk hederlig omtale.

I 1911 avga fem kommuner områder som ble til Engerdal kommune. Du kan lese mer om Engerdal her.