Bygninger knyttet til jordbruk

Slåttbu og løe fra Kviltflået

Slåttbua og løa på Blokkodden sto opprinnelig på Kviltflået, et våtmarksområde sør for Drevsjø der gardene på Kvilten hadde utslåttene sine. Husa må være bygd før 1840. Innskriften på veggene forteller om hvem som har brukt den og litt om hva disse har opplevd. Bua er ei ljørbu med åre og brisker langs tre vegger. Den er innredet for fem personer. Slåttbuene i Engerdal var uten unntak ljørbuer. Ljørbuene var like enten de var bygd som skogshusvære, jakt- og fiskebu, seterhus eller slåttbu. Som skogshusvær og slåttbu ble de brukt helt til etter 2. verdenskrig. På slåttbuene sto det ofte en slipestein bak veggen.

Halvbære

  • Halvbære 06.06.2016
    Halvbæren på Blokkodden villmarksmuseum Bård Løken/Anno museum

Tømret gapahuk eller halvbære, som den kalles i Engerdal. Denne enkle konstruksjonen ble satt opp for å gi slåttefolk tak over hodet når de var på slåttearbeid på utslåttene. De ble mest brukt som hvileplass, i noen tilfeller til overnatting. Halvbærer ble også bygd ved vassdragene som hvileplass under fløtinga. Halvbæra kunne laftes, men de som ble bygd på utslåttene var gjerne enklere laget, med barkvister innstukket på sidene.

Ofte bygde man opp en nying (stokkvarme) foran åpningen. Det var særlig brukt under fløtinga, da det var om å gjøre å få tørket klær. Nyingen brant lenge og ga god varme i halvbæra når det ikke var for kaldt.


Stallåve

Stallåven på Blokkodden kommer fra garden Brennodden. Den har stallrom i underetasjen og rom for høy «på lemmen» over (2. etasje). På Brennodden sto det en annen liten stall inntil denne. Den ble revet i 1940. Det var stort behov for stallplass. «Kopparleden», vintervegen mellom de to byene Røros og Falun, gikk gjennom tunet på Garden. Her fikk lasskjørerne tak over hodet og plass til hesten i «ferdastallen». Stallåven var i bruk til cirka 1980, den siste tida bare som høylåve.