Skogbruk

Rundt 1900 var det slutt på bruken av trekøl i smeltehytta på Røros, og i Engerdal tok Staten over de store skogområdene som lå innafor Sirkumferensen*. Derfor ble cirka 88 prosent av all grunn i kommunen statseiendom. Siden har skogen blitt utnyttet som tømmerskog. Arbeidsplassene var nå ikke lenger i produksjon og transport av køl, men i tømmerdrift. Statens skoger ble den viktigste arbeidsplassen for den mannlige befolkningen i Engerdal fram til 1990-årene. Skogsdrift er derfor viet stor plass på Blokkodden villmarksmuseum.

Skogskoiene ble brukt til overnatting, gjerne over flere uker dersom det var lang veg hjem. I begynnelsen var det å bygge seg koie og eventuelt stall for hesten nærmest en del av akkorden. Det ble ikke lagt mye arbeid i disse tømmerkoiene som kanskje skulle brukes bare noen uker. Det ville gå årtier til neste tømmerdrift. I mellomkrigsåra begynte noen å engasjere seg i skogsarbeidernes elendige boforhold. Stortinget vedtok en lov med forskrifter for skogshusvær i 1936, men den ble ikke satt ut i livet før i 1941.

* En sirkumferens ble gjerne fastsatt rundt bergverkene fra midten av 1600-tallet, og betydde at alle som eide skog innenfor sirkumferensen var pliktig til å kjøre ved m.m. til gruvene som var eid av privilegieholderne - i dette tilfellet eierne i Røros Kobberverk.