Typiske skogshusvær

På Blokkodden villmarksmuseum kan du oppleve en rekke typiske skogshusvær.

Lemkoie fra Stor-Jyltingen

På grunn av de store utgiftene til koiebygging, ble det satt opp flyttbare koier som var satt sammen av seksjoner (lemmer) som kunne tas fra hverandre og transporteres til hogstområdet. Lemkoia fra Stor-Jyltingen er produsert ved Rasta bruk i Østerdalen og ble satt opp omkring 1950. Koia består av ett rom pluss matskap utenfor døra. Når koia ikke hadde separat tørkerom, kunne den ikke brukes lovlig av mer enn tre personer, ifølge forskriften.

  • Lemkoie 06.06.2016
    1/1
    Lemkoia på Blokkodden Bård Løken/Anno museum

Stall fra Angelbekken

Denne stallen har stått ved Angelbekken. Den har isolert golv og tak og har et tilbygd høyrom og en utedo. På et noe senere tidsrom er det bygget et provisorisk tilbygg i enden av stallen. Dette er nå innredet av museet som et lite utstillingslokale.

Koie fra Lensmannsberget og stall fra Skjærvangstjønna

Dette er det eldste koieanlegget på Blokkodden, og et godt eksempel på skogshusværene fra begynnelsen av 1900-tallet. Koia er fra Lensmannsberget ved svenskegrensa og er bygd omkring 1918. Det er ei stor koie, med plass til 10-12 mann. Karene lå tett på brisken mot tverrveggen innerst i koia. Koia ble tatt i bruk igjen under ei vindfalldrift omkring 1950. Da ble den endret noe innvendig, men i prinsippet er den slik den var opprinnelig. Skjulet foran inngangen ble bygd på dette tidspunktet, i en teknikk som tømmerkjørerne ofte brukte når de bygde stall.

Stallen er fra samme tidsrom, bygd i 1920 ved Skjærvagstjønna. Den er oppført av en tømmerkjører og er beregnet for kun én hest. Laftinga er svært enkel og delvis utført med sag. Det ble ikke lagt vekt på å få alle stokkene like lange. Taket er enkelt pulttak. Stallen fra Skjærvagstjønna er trolig den eneste bevarte av sitt slag.

Hjulbrakke

Det transportable huset, hjulbrakka, representerer det yngste og siste i rekka av forskjellige bygg skogsarbeiderne har brukt som hvileplass og overnatting under arbeidet i skogen. De første hjulbrakkene kom i bruk på rundt 1960 i Engerdal. Hver brakke kunne huse fire mann. Selve brakka hadde ikke hjul, men med en spesialkonstruert henger kunne den fraktes til hogststedet ved hjelp av traktor. Ofte kunne flere brakker stå sammen på hogstplassen. Også for hesten ble det konstruert ei hjulbrakke. Enkelte steder i Engerdal var hesten i bruk i skogen til sent på 1980-tallet.