Den sørsamiske boplassen

Den samiske befolkningen innafor Elgå reinbeitedistrikt omfatter i dag seks reindriftsenheter. I Norge har sørsamene en utbredelse fra fjellområdene rundt Femund, trøndelagsfylkene og nord til Saltfjellet i Nordland. De samiske kjerneområdene i Engerdal finner en på østsida av Femund.

Historiske kilder viser at en samisk gruppe hadde fast tilhold i fjellområdene øst for Femund rundt midten av 1600-tallet. Men det synes klart at samenes bruk av områdene i det nordøstlige Hedmark har røtter helt tilbake til middelalderen.

Den eneste tradisjonelle sørsamiske boplassen som eksisterer i dag, er den som vises på Blokkodden villmarksmuseum. Den er bygd av Jonas Danielsen, reineier og velkjent utøver av samisk sløyd. Anlegget er bygd opp slik Jonas Danielsen lærte det av sine foreldre og slektninger. Han har ikke forsøkt å skru tida lenger tilbake enn han kjenner den. Den tradisjonelle boformen og skikkene knyttet til den var levende nært opp til vår tid. Den gikk først ut av bruk som et resultat av at snøskuteren ble en del av reindrifta.

Skogbunnen på Blokkodden er rik på reinlav, og fra naturens side er området et godt vinterbeite for rein. Tradisjonen forteller også at det på 1700-tallet kan ha vært samisk bosetting ved Drevsjøen. Slik den samiske boplassen er plassert inne på museumsområdet, er det kort veg til sjøen hvor det var naturlig å samle reinflokken på isen vinterstid.

Daelvie-gåetie, vintergamma, ble brukt som en boliggamme for hele familien. Den ble bygd med et skjelett av to par naturvokste buer som er forbundet med en ås under det åpne røkhullet. Åren (ildstedet) er plassert midt på golvet, og plassen rundt er nøye inndelt for de forskjellige familiemedlemmene og deres gjøremål. Foran inngangen er det et tilbygg, en kuala, med plass for forskjellig utstyr. Dette tilbygget representerer en lokal byggeskikk for dette området.

Gåetie er en mindre gamme som ble brukt av gjetere og tjenere. Her består den bærende konstruksjonen av lange stenger med kløft i toppen, reist mot hverandre i en spiss. Sjøl om denne gamma er mindre, er den innredet på samme måten som den større.

På boplassen er det videre en hjell, baalhka, til å legge kjøtt på så dyr ikke skulle få tak i det.  Et bur, buvrie, hører også til på vinterboplassen. Det sørsamiske buret var ofte forholdsvis stort og sto på fire høye stolper, mens buret i de nordsamiske områdene (njalla) helst var mindre og bygd på én stolpe. I buret ble forskjellig utstyr oppbevart når boplassen var forlatt deler av året.