Tømmerfløting

  • Tømmerfløting i Elgåa
    Tømmerfløting i Elgåa i Engerdal Hans Godtfred Støre/Norsk Skogmuseum

Da sesongen i tømmerskogen var over, deltok mange av skogsarbeiderne i fløtinga. Det gikk tømmer både nordover Femund til Røros, og sørover i Trysilelva til tømmeroppkjøpere i Karlstad-området i Sverige. Det ble også fløtet tømmer østover fra Engerdal og inn i Sverige den vegen. Tømmeret ble fløtet nedover elvene med strømmen om våren når snøsmeltinga ga nok vann i elver og bielver. Over sjøene ble tømmeret trukket med hjelp av spillflåter. 

Tømmeret ble samlet i en bom eller lense som ble festet bak spillflåten. Midt på flåten var det plassert et gangspill. Derfra gikk ei kraftig trosse som ble rodd framover og ankret opp med en stor dregg så langt fram som trossa rakk. I motvind kunne en også feste trossa i en stor stein eller et tre. Så ble spillflåten trukket inn mot ankerfestet ved hjelp av gangspillet som mannskapet drev med muskelkraft. På denne måten førte en tømmerbommet etappevis fram mot elvemunningen. Spillflåten ble gradvis erstattet av motorbåter. De siste spillflåtene var i bruk fram til slutten av 1950-tallet.

Tømmerfløting var et årvisst innslag langs vassdragene i Engerdal helt fram til 1991. Parallelt med utbygging av skogsbilveger i 1950- og 1960-åra opphørte fløtinga i sidevassdragene. Det ble ansett som mer rasjonelt å benytte tømmerbil fra hogstfeltet i skogen og ned til velteplassene langs hovedvassdraget. Men fra 1992 har alt tømmer gått på tømmerbiler hele vegen fra skogen og fram til bestemmelsesstedet. Dermed var en hel kulturtradisjon borte fra skogsbygdene.

  • Spillflåte under vernebygg 06.06.2016
    1/1
    Spillflåta på Blokkodden Bård Løken/Anno museum

FLØTERHISTORIA I ÅRSTALL

1700 – Den første fløtinga på Klaravassdraget (Femundselva/Trysilelva) tidfestes til begynnelsen av 1700-tallet. I perioden 1700 til 1830 foretas det ikke systematisk vassdragsutbyggingdet vil si tilrettelegging for fløting. Det var små kvantum som ble fløtet og omsetningen var liten. Tømmeret ble i hovedsak solgt til norske oppkjøpere.

1733 – Den svenske kongen nedlegger forbud mot fløting gjennom den svenske delen av Klaravassdraget.

1741 – Mathias Wærn fra Fredrikshald (Halden) får svenskekongens tillatelse til fløting på øvre del av Klaravassdraget.

1800 – På begynnelsen av 1800 skjer det en organisering av tømmerkjøpere som vil gjøre seg nytte av fløtinga på Klara.

1840 – Det fløtes på Femundelva (øvre del av Klaravassdraget) fra Galten i Engerdal.

1840-60 – Det fortas omfattende vassdragsutbedringer i bielver og hovedvassdrag.

1909 – Felles fløtningsforeninger opprettes for alle vassdrag unntatt Engeråa.

1926 – Styret i Klarälvens Flottningsförening beslutter å overta administrasjonen av fløtinga helt opp til Galten i Engerdal.

1929 – Fløterkonflikt. Fløterne samlet seg til kamp for organisasjonsretten.

1957 – Rekordstor tømmermengde fløtes fra Femundelva/Trysilelva: 1.068.200 kubikkmeter tømmer. Det ble fløtet over en million kubikkmeter også i 1949, 1954, 1955 og 1956.

1959 – Administrasjonen av fløtinga på alle bivassdrag overtas av Klarälvens Flottningsförening.

1960 – Nedlegging av fløting på mindre bielver drøftes. Fløtinga kan erstattes med biltransport.

1965 – Fløtningsforeningene bidrar til bygging av skogsbilveger til erstatning for noen av bielvene.

1971 – Klarälvens Flottningsförening overta ansvaret for måling av virket i Trysil og Engerdal.

1990 – Virkeskjøper Stora Skog beslutter å legge ned fløtinga etter 1991-sesongen.

1991 – Siste året med fløting i Klaravassdraget. Drøyt 85.000 kubikkmeter virke ble fløtet denne våren.